"We can't stop here, this is bat-country!"
Nøytral hverdag..
Jeg har ingenting å gjøre om dagene. Ingen verdens ting. Jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til, eller hva jeg skal gjøre for å få dagene til å gå. Jeg lever på så og si ingenting, bare en liten slump med penger fra NAV. Jeg klager ikke over det, men det blir slitsomt i lengden. Det å ikke kunne more seg litt ekstra om dagene, reise vekk osv. Jeg er litt overrasket av å si det, men jeg savner skolelivet. Stipend og slikt var alltid kjekt å ha med seg. Penger, ja, penger. For noe dritt.
Jeg føler for å gå på veggene i blandt. Man skulle ikke tro det, men jeg liker å være i bevegelse så og si hele tiden. Jeg føler meg innestengt veldig ofte, fordi jeg ikke får sett og oppleve ting jeg gjerne vil se. Det er nesten så jeg får lyst til å flytte hjem igjen, men jeg skal klare å holde ut. Jeg vet at det er den siste løsningen, men jeg har ikke kommet dit enda. Jeg må finne på noe lurt. Finne en måte på å holde økonomien og alt annet oppe.
Where's the sun in my life?
En hund hadde lyst opp dagen min fullstendig. Generelt, noe som får meg til å smile i hverdagen, noe som får meg til å yte mer, jobbe mere for ting. Er det noe jeg er dårlig på, så er det å jobbe bare for megselv. Jeg er veldig flink til å skjemme bort de jeg er glad i, om jeg har midler for det. Alt blir så kjedelig når jeg ikke får gjøre ting for andre, og som får dem til å smile. Det blir jo enda mere vanskelig nå som jeg bor på Lillehammer. Her kjenner jeg ingen jeg kan skjemme bort. Ehe.
Ting blir ekstra vanskelig, siden hjernen min er aktiv som bare faen. Jeg har så mye jeg ville ha gjort. Det værste med hele greia, er at jeg heller ikke er i stand til å jobbe noe særlig. Jeg er "sjuk". Jeg trenger mere søvn enn normalt, jeg fungerer ikke tidlig på morgenen, jeg har konsentrasjonsvansker ol. Ingen vet hva det er, men sjuk, det er jeg. So far, så kan jeg ikke jobbe pga. det. Halleluja.
"When you came in, the air went out.."
Jeg vet ærlig talt ikke om jeg gidder å gå mere skole. Det frister ikke å gjøre ferdig skolen i det hele tatt, selv om jeg bare har et år igjen. Jeg har ikke akkurat noen bra sluttlinje, siden jeg føler jeg har valgt feil hele veien. Jeg har valgt bare for å ha noe å gjøre. Jeg har null peiling på hva jeg vil bli. Det er mye jeg kunne tenkt meg, men det er for mange skoleår på en gang. Funker dårlig når man er sjuk, gett. Har vurdert kveldsskole flere ganger, så jeg får se hva jeg tar meg til. Det virker som det eneste som kan fungere til neste år. Avhengig av linjene, selvsagt. Time will show!
Akkurat nå, så må jeg konsentrere meg og megselv og bare megselv. Huff. Hater det.
Jeg har ingenting å gjøre om dagene. Ingen verdens ting. Jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til, eller hva jeg skal gjøre for å få dagene til å gå. Jeg lever på så og si ingenting, bare en liten slump med penger fra NAV. Jeg klager ikke over det, men det blir slitsomt i lengden. Det å ikke kunne more seg litt ekstra om dagene, reise vekk osv. Jeg er litt overrasket av å si det, men jeg savner skolelivet. Stipend og slikt var alltid kjekt å ha med seg. Penger, ja, penger. For noe dritt.
Jeg føler for å gå på veggene i blandt. Man skulle ikke tro det, men jeg liker å være i bevegelse så og si hele tiden. Jeg føler meg innestengt veldig ofte, fordi jeg ikke får sett og oppleve ting jeg gjerne vil se. Det er nesten så jeg får lyst til å flytte hjem igjen, men jeg skal klare å holde ut. Jeg vet at det er den siste løsningen, men jeg har ikke kommet dit enda. Jeg må finne på noe lurt. Finne en måte på å holde økonomien og alt annet oppe.
Where's the sun in my life?
En hund hadde lyst opp dagen min fullstendig. Generelt, noe som får meg til å smile i hverdagen, noe som får meg til å yte mer, jobbe mere for ting. Er det noe jeg er dårlig på, så er det å jobbe bare for megselv. Jeg er veldig flink til å skjemme bort de jeg er glad i, om jeg har midler for det. Alt blir så kjedelig når jeg ikke får gjøre ting for andre, og som får dem til å smile. Det blir jo enda mere vanskelig nå som jeg bor på Lillehammer. Her kjenner jeg ingen jeg kan skjemme bort. Ehe.
Ting blir ekstra vanskelig, siden hjernen min er aktiv som bare faen. Jeg har så mye jeg ville ha gjort. Det værste med hele greia, er at jeg heller ikke er i stand til å jobbe noe særlig. Jeg er "sjuk". Jeg trenger mere søvn enn normalt, jeg fungerer ikke tidlig på morgenen, jeg har konsentrasjonsvansker ol. Ingen vet hva det er, men sjuk, det er jeg. So far, så kan jeg ikke jobbe pga. det. Halleluja.
"When you came in, the air went out.."
Jeg vet ærlig talt ikke om jeg gidder å gå mere skole. Det frister ikke å gjøre ferdig skolen i det hele tatt, selv om jeg bare har et år igjen. Jeg har ikke akkurat noen bra sluttlinje, siden jeg føler jeg har valgt feil hele veien. Jeg har valgt bare for å ha noe å gjøre. Jeg har null peiling på hva jeg vil bli. Det er mye jeg kunne tenkt meg, men det er for mange skoleår på en gang. Funker dårlig når man er sjuk, gett. Har vurdert kveldsskole flere ganger, så jeg får se hva jeg tar meg til. Det virker som det eneste som kan fungere til neste år. Avhengig av linjene, selvsagt. Time will show!
Akkurat nå, så må jeg konsentrere meg og megselv og bare megselv. Huff. Hater det.
inf3ct
26.nov.2009 kl.02:20
Hvis du føler du har valgt feil når det kommer til skolevalg, og det du evt går på nå er helt forjælig for deg burde du heller slutte. Jeg prøvde å gå på en linje jeg ikke klarte, det endte opp med at det sa klikk i hodet mitt og så var det gjort..
Kanskje du heller bare skal ta og prøve ut litt forskjellige ting, se om du finner noe du liker å gjøre, og så fortsette med skole om et år eller to? Om du får valgt det du vil
Bell
06.des.2009 kl.16:46